VISITDRAMMEN ANBEFALER. Maria Bonnevie er tilbake på den norske teaterscenen etter 15 år, i rollen som den skjøre og komplekse Blanche i En sporvogn til begjær på Christiania Teater i Oslo. Hun har ikke stått på en norsk scene siden midten av 2000-tallet, og hennes comeback markerer derfor et etterlengtet øyeblikk i norsk teater. Men hva mener anmelderne?
EN SPORVOGN TIL BEGJÆR. En sporvogn til begjær byr på et intenst og emosjonelt drama der lidenskap, håp, desperasjon og menneskelig sårbarhet står i sentrum. Denne prisbelønte klassikeren er en unik opplevelse for alle som elsker teater.
Christiania TeaterEN SPORVOGN TIL BEGJÆR
Tennessee Williams.
Premiere 19. februar. Spilles til 5. april.
Med: Maria Bonnevie, Trond Espen Seim, Kjersti Dalseide, Amund Sigurdssøn, Valter Bernardo Jonas og Steffen Haugen.
Maria Bonnevie i Tennessee Williams’ eksplosive mesterverk på Christiania Teater!
«En sporvogn til Begjær» (A Streetcar Named Desire) er et av de mest anerkjente teaterstykkene i moderne tid. Med sin dyptgående skildring av menneskelige konflikter, lengsler og begjær har dette mesterverket fengslet publikum i flere tiår og vunnet en rekke høytstående priser verden over.
Stykkets hovedperson er Blanche DuBois. Hun ble hjemløs da kreditorene overtok familieeiendommen i den lille byen Laurel i Mississippi, og Blanche har derfor dratt til French Quarter i New Orleans for å bo sammen med sin yngre søster Stella og hennes ektemann Stanley Kowalski. Blanche er i trettiårene, og uten penger har hun ingen andre steder å reise. Blanche forteller Stella at hun har tatt permisjon fra stillingen som engelsklærer på grunn av dårlige nerver, noe som senere blir avslørt som løgn.
Stanley stiller nærgående spørsmål til Blanche om hennes tidligere ekteskap. Blanche hadde giftet seg da hun var veldig ung, men ektemannen hennes døde. Stanley krever også å få vite hva som egentlig skjedde med Belle Reve – som en gang var en veldig stor plantasje og DuBois-familiens tidligere hjem. Blanche gir ham alle dokumenter hun har angående Belle Reve. Etterpå forteller han Blanche at Stella er gravid. En kveld etter Blanches ankomst, under et av Stanleys pokerspill, møter hun Mitch, som er en av Stanleys kamerater. Hans høflige væremåte skiller ham fra de andre mennene der. Praten deres blir snart flørtende, og Blanche sjarmerer ham lett.
Men sammenkomsten bryter plutselig ut i bråk når Stanley eksploderer i en full raseri og slår Stella. Blanche og Stella søker tilflukt hos naboen Eunice. Men Stanley roer seg snart, og Stella velger å gå tilbake til Stanley. Blanche blir forvirret over at Stella ønsker å gå tilbake til ektemannen, etter en slik voldelig hendelse. Stella forsikrer Blanche om at hun og Stanley har det bra. Ettersom ukene og månedene går, øker friksjonen mellom Blanche og Stanley. I mellomtiden avdekker Stanley hennes skjulte historie om mental ustabilitet, promiskuitet og at hun fikk sparken fra jobben som lærer etter å hatt sex med en mindreårig student.
På scenen finner vi noen av Norges fremste skuespillere. Maria Bonnevie er tilbake på den norske teaterscenen etter 15 år, i rollen som den skjøre og komplekse Blanche. Bonnevie har ikke stått på en norsk scene siden midten av 2000-tallet, og hennes comeback markerer derfor et etterlengtet øyeblikk i norsk teater. Trond Espen Seim portretterer den rå og brutale Stanley, og Kjersti Dalseide spiller søsteren Stella. Amund Sigurdssønn Karlsen, spiller rollen som Harold "Mitch" Mitchell, Stanleys beste venn, og den ene personen som vekker håp om en ny fremtid for Blanche. Med et stjernelag på scenen, og i regi av prisbelønte Marit Moum Aune, er dette en forestilling som vil treffe deg med full kraft.
Dette mener anmelderne:
Aftenposten: Perfekt for alle som hater teater, mener Aftenposten og fortsetter: Begjæret er borte fra Tennessee William`s klassiker «En sporvogn til begjær». Det som er igjen på Christiania Teater, er billig latter. Det er en versjon som får publikum til å flire – og meg til å grine av frustrasjon, skriver Per Christian Selmer-Anderssen og gir hele stykket terningkast 3. I motsetning til de andre anmelderne som er rause med både 5 og 6 på terningen.
Og om Maria Bonnevie skriver han et det er hennes comeback på den norske scenen. Hun er et godt valg til hovedrollen. Og at hun har sårbarheten, integriteten og glamouren til hovedrollen Blanche. Men selv ikke hun kan redde dette teaterprosjektet.
Og som konklusjon mener han at forestillingen er best for dem som liker strømming bedre enn scenekunst.
Nettavisen: Det er 15 år siden Maria Bonnevie sist sto på en norsk teaterscene. Dette er en retur med virkelig smell i, skrev Jon Selås og fortsetter: Man kan godt si at figurene er etter måten primitive i sine handlinger, løgner og selvhevdelse. Men vi lever i en tid der midt oppi vår avanserte teknologiske utvikling, ser man flere og flere beviser på at mennesker og makter ikke nødvendigvis blir mindre primitive i sine måter å fremheve seg selv og sin makt på.
Vårt Land: Maria Bonnevie skinner i en forestilling som dessverre mangler noe helt essensielt for dette dampende dramaet: Begjær.
Klassekampen: I farseland. Hva er «En sporvogn til begjær» uten begjæret?