DRAMMEN. Det første «kjærlighetsbrevet» jeg fikk, var fra Ingrid Espelid Hovig - en oppskrift på seikaker. For alltid har jeg hatt et godt øye til matdronningen. I 1957 kom hun til min fars forretning, Fiskeforsyningen.
MINNER OG MENNESKER. Ingrid Espelid Hovig var en av de aller første TV-ansiktene i Norge. Hun opptrådte allerede på NRK i 1956 da de kun hadde prøvesendinger: Torsdag 22. mars 1956 tilberedte Hovig «Sild og silderetter» for seerne.
Jeg tror det var året etter, vinteren 1957. En snørik og kald vinterdag. Snøfonnene lå meterhøye på fortauet utenfor Fiskeforsyningen i Drammen.
Fiskeforsyningen var byens eneste fiskeforretning. I hvert fall den beste. Jeg var ikke gamle guttungen. Men jeg husker henne tindrende klart. En søt og moderlig ung kvinne med lett permanenthår og store smilehull. Hun sto trygg og god bak et bord i min fars fiskeforretning.
Hun hadde et hjertegodt blink i øyet. Brune halvsokker og kjolekanten rett over knærne. Jeg hadde aldri sett nakne knær før. Min mor var formann i menigheten. De hadde ikke nakne knær i Misjonskirken på den tiden.
Foran et gråspettet respatex-bord sto hun og demonstrerte fisk, som min far så høytidelig sa det. Under bordet, der satt jeg.
Ingrid kommer, sa min far i mange uker i forveien. Ingrid, sa han om og om igjen. Jeg tror min far var svært glad i denne kvinnen. I ettertid ser jeg at han muligens var forelsket.
Jeg satt under respatex-bordet og så på alle de vinterkledte føttene som stimlet sammen foran meg. Damen med smilehullene og de glitrende øynene var nemlig viden kjent.
En og annen gang kom en hånd ned og klappet den lille gutten på hodet. Jeg kikket opp på Ingrids glade øyne.
Hun smilte og lo og flørtet med mennene som motvillig hadde blitt med sine hustruer for å møte Norges første kjendis. De kom motvillig inn i Fiskeforsyningen og gikk glade og litt forelsket ut igjen.
Frem til denne vinterdagen hatet jeg fisk. Foreldrene mine serverte fisk hver eneste dag. Billig og sundt, sa de og minnet hverandre om krigen.
Det første ordet jeg lærte ved middagsbordet var ÆSJ.
Vendepunktet kom da jeg satt under respatex-bordet og så på Ingrids nakne og vågale knær. De vakreste knær jeg i mitt syv-årige liv hadde sett.
Det har gått 65 år. Mine foreldre er ikke mer. Fiskeforsyningen er ikke mer, den ble ramponert til det ugjenkjennelige under et Bandidos-angrep på byen for flere år siden, og bygd opp igjen som ei pizzasjappe.
En dag rydde jeg opp i restene etter min far. Da fant jeg en liten lapp med sirlig vakker skrift.
Kjære Øyvind. Om du skal bli en stor og kjekk gutt må du spise mye fisk. Og det beste av alt er seikaker. Så fulgte en enkel oppskrift med 600 gr renskåret seifilet, potetmel, melk, salt og pepper.
Under sto det. Kjærlig hilsen Ingrid Espelid.
Det første kjærlighetsbrevet jeg fikk, var en oppskrift på seikaker, skrevet av Norges mest sjarmerende TV-kokk gjennom tidene.
Ikke rart min far var forelsket.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: ØYVIND RISVIK, PROGRAMBLADET OG DT.