DRAMMEN. Da Ole Hovengen i Drammen fant et eldgammel postkortkort med en stilig gammel Ford på, oppdaget han at bestefaren satt bak rattet. Han skremte hele Drammen med sin nymotens automobil. Han var Drammens første sjåfør.
MINNER OG MENNESKER. I 1907 satte Ole Hovengen seg bak rattet på Drammens første bil. Barnebarnet Ole har beviset. Farfaren var Drammens første sjåfør.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Sønnesønnen, Ole Hovengen, er fascinert av farfarens lidenskap. - Farfar var absolutt ikke noe A4-menneske. Det var det tekniske ved automobilen som fengslet ham. Det ble stadig levert politianmeldelser på ham. Han ble beskyldt for å gjøre byens hester gale, når han kom kjørende, og det ble krevet erstatning for døde gris og høns. Ofte i deler av landet, som han ikke engang hadde satt sitt hjul.
Bestefar døde før jeg ble født, men jeg har alltid hørt fantastiske bilhistorier om ham, fortalte Ole Hovengen. - Han var en entreprenørtype som anskaffet bilene fordi den nye teknologien pirret ham. Alt som vi i dag kan kjøpe på Biltema, måtte han lage selv. Ikke engang en hjulvinne kunne kjøpes ferdig. Han var en kløpper på spesialverktøy. Farfar var absolutt ikke noe A4-menneske. Han var mer en oppfinner som gikk på tvers av alle trender. En teknologisk foregangsmann som hadde dilla på alle nyvinninger. Han hadde en enorm nysgjerrighet, og tok i bruk teknologi av pur entusiasme, lenge før andre.
På slutten av 1800-tallet besøkte Ole Hovengen slektninger i Minnesota. I USA oppdaget han bilen. – Drammens første bil ble innkjøpt av Drammen Håndverkerforening, til utlodning. Bilen var kommet til Kristiania, og foreningen ville i 1907 at drammenserne også skulle oppleve nyvinningen. Denne doningen var av det primitive slaget, med kun en ensylindermotor.
- Den kunne mest sammenlignes med en sta hest, og var egentlig ingen god reklame for det som ble kalt automobil. Et problem dukket også opp. Ingen kunne kjøre doningen. Den eneste som hadde vært borti bil før var Ole Hovengen. Han fikk i oppdrag å legge ut på en promotiontur i Drammen og distriktet rundt. - Han må ha lært å kjøre litt under besøket i Amerika, sier sønnesønnen, - men selve sertifikatet hadde han tatt i Kristiania. Han ble også byens første kjørelærer.
Farfar var ikke populær blant de som fraktet varer med hest og kjerre, eller drev hestedrosje. De mente han tok jobbene fra dem. – Politianmeldelsene strømmet inn. Han ble beskyldt for å gjøre hestene gale når han kom kjørende. De krevde erstatning over alt. Og det var ikke bare drammenserne som anmeldte ham. Det kom anmeldelser fra hele landet, fra steder som han aldri hadde vært. Det ble hevdet at han hadde kjørt i hjel både gris og høns. Om det ryktes at Hovengen hadde vært ute med bilen, så strømmet erstatningskravene inn.
Ole Hovengen hadde alle bilene sine i Sehesteds gate 21 i Nybyen. Her var det en rad garasjer, med plass til fem-seks biler. Vognskjulet tjente som verksted. - Farfar var ikke merketro, men kjøpte de merkene som han syntes innebar mest spissteknologi. Han ville ha den bilen som rent teknisk var den mest utfordrende. Han likte best de franske og amerikanske, men hadde ikke sansen for de tyske merkene. Aller best likte han de franske, for franskmennene var ekstreme på oppfinnelser.
KLIKKANNONSE VESTLIA RESORT.
Ole Hovengen var født i Bingen, på gården Hovengen. I 1916 var det fortsatt forbudt med ”bilkjørsel” på Modum, men sjåfør Hovengen hadde likevel tatt turen til sine hjemtrakter. - Der ble han anmeldt av to ”bygdemenn”. I en syrlig kommentar til det lokale nyhetsbladet NU, ønsket han at de som anmeldte ham skulle få borgerrettsmedaljen i sølv, for innsatsen.
For seks år siden ble et postkort budt fram på Drammen Filatelist-Klubs frimerke- og postkortauksjon. Sønnesønnen Ole Hovengen kjøpte bød 5 000 kroner, og fikk tilslaget. Motivet var nemlig farfaren som stolt sjåfør. - Bilen på bildet kostet neppe mer da den var ny enn det jeg ga for kortet, lo han.
- Postkortet var hans visittkort, og viste ham sammen med passasjerer i en tøff Ford. Alle biler var kabriolet på den tiden, og farfar gledet seg til den første bilen med fast tak. Det tok imidlertid fortsatt mange år før det ble vanlig med cupe, og da ble det plutselig mer gjevt å ha kabriolet.
Motivet på postkortet ser ut til å være tatt på Vestfoldveien, ute i Kobbervikdalen et sted. Han var også tidlig ute med å ha privat telefon. Han var abonnent nummer 1025, mens drosjekiosken hadde 531, den lå på Bragernes Torg utenfor Børsen.
- Min egen far, Ole Beh Hovengen, hadde aldri bil, det var ikke nødvendig, han jobbet på jernbanen. Han hadde vel fått en litt for stor bildose av faren sin. Jeg har heller ikke bil nå, det tar hustruen seg av…
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.