DRAMMEN. Drammenseren Jens-Petter Kjemprud har vært norsk ambassadør i både Sudan, Etiopia og Iran. Han er satt på den vanskelige jobben, det å skape fred. - Mitt overordnede mål og drivkraft, er at verden skal bli et sted å bo. Vi startet et fotballag i regi av Drammensklubben Skiold, og spilte som klubbens C-lag. Vi ble kalt Iraner-Skiold.
MINNER OG MENNESKER. Jeg har politisk bakgrunn fra venstresiden. Jeg er blitt inspirert av diktere som Rudolf Nilsen, som har satt ord på de viktige tingene uten å bruke klisjeer. - Jeg ser det som min plikt og bidra til at denne verden skal bli et bedre sted å bo, fortsatte drammenseren Jens-Petter Kjemprud. - Jeg vil være med på å forandre, jeg vil være med på å påvirke saker som er større enn meg selv.
(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i næringslivsavisen Dagens Perspektiv, er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Jens-Petter Kjempruds første jobb var som FNs høykommissær for flyktninger i Somalia, fra 1988 til 1989 og siden har han jobbet i både Etiopia, Sudan og Iran. - Jeg hadde jobbet en del med flyktninger, og var en stund leder av Foreningen mot rasisme, mintes han. - På 80-tallet fikk jeg henvendelse fra den iranske foreningen i Drammen, som gjerne ville organisere og engasjere ungguttene som kom til Norge. Vi startet et fotballag i regi av Drammensklubben Skiold, og spilte som klubbens C-lag. Vi ble kalt Iraner-Skiold.
Drammenseren har alltid vært interessert i verden utenfor Norge. Og flyktningene har stått hans hjerte nært. - Det er en utrolig utsatt gruppe, sa han. - Det enkle utgangspunktet er at ingen ønsker å bo utenfor sitt eget land.
- Jeg ble født ti år etter krigen, fortsatte han. - Bestefar var motstandsmann, far var flyktning i Sverige, og jeg hadde en onkel som jobbet for engelskmennene. Dette må ha vært starten på mitt engasjement for flyktninger.
- Jeg har sett mye forferdelig, og de menneskeskjebnene jeg har kommet i kontakt med, går sterkt inn på meg.
Flykninger er en viktig del av drivkraften for Jens-Petter Kjempruds liv og engasjement. - Jeg er nok blitt anklaget av mange i familien for at jeg tenker mer på verden og andre mennesker enn mine nærmeste. Dette er et dilemma jeg må leve med, og jeg kommer heller ikke vekk fra at vi lever i et av de best fungerende samfunn i verden. Det krever ansvar.
- Mine nærmeste er utrolig privilegerte, og de fleste i Norge lever i et svært velfungerende samfunn. Nærheten til familien, de store oppgavene i verden og at alle mennesker trenger nærhet og omsorg, er et dilemma som jeg ofte blir stilt overfor.
Jens-Petter Kjemprud har tjenestegjort i Etiopia i åtte år, og har slitt med de bildene hungersnøden og Bob Geldofs Band aid-engasjement har skapt. - Etiopia er et fantastisk land, det er et samfunn som har fostret verdens beste løpere, det er kaffens hjemland, det er verdens første kristne statsdannelse sammen med Armenia. Det er et samfunn sammensatt av mange religioner, folkegrupper og kulturer. Landet har en svært stolt tradisjon. De kontrollerte store deler av Afrika og langt inn på Arabia i sin storhets tid.
Fra 2010 til 2012 var han ambassadør i Teheran. - Det er et sterkt fokus på at Iran skal bli en atomvåpenmakt. Mange klarer ikke å se helheten i dette samfunnet. Landet har en fem tusen år gammel stolt historie. Her var sivilisasjonens vugge, og kravet på respekt, som de føler de ikke har fått fra Vesten, er stort. Jeg har jobbet med å bygge broer mellom de forskjellige forestillingene, og prøvd å få til nye relasjoner mellom Norge og de landene han har vært ambassadør i, både Somalia, Etiopia og Iran.
- Min jobb som ambassadør er å ivareta norske interesser, at vi må kunne forstå de samfunnene vi forholder oss til, med hele det sammensatte bildet det innebærer. Noen tror at jeg er ambassadør for det landet jeg er stasjonert i. Det er feil. Jeg er alltid Norges ambassadør.
Norge har vært sterkt engasjert i Sudan i over førti år. Noe som førte til Sør-Sudans uavhengighet for tre år siden.
Sudan er et av verdens fattigste land, det er et utall voldelige konflikter, matvareproduksjonen handelen har stoppet opp. Midt oppe i all denne elendigheten skal han få Sudan og Sør-Sudan til å snakke sammen og legge ned våpnene.
- Det har vært krig mellom Sudan og Sør-Sudan siden 1955, sa Jens-Petter Kjemprud, og jeg pleier å fortsette med at det er en sammenfall mellom mitt liv og jobben som fredsmegler her.
- Konflikten begynte da jeg ble født, og med få unntak har Sudan vært i nesten kontinuerlig krig, mellom det i hovedsak arabiske nord og i dominerende grad det afrikanske sør. Dersom vi klarer å forhindre ny krig mellom disse to landene, er det en svært stor bragd av det internasjonale samfunnet. Sør-Sudan er verdens yngste land, som fikk uavhengighet for vel tre år siden.
- Jeg tror lederne i dette nye landet vil se seg tjent med å finne en relativt rask fredsløsning. Det er ikke sterke nok grunner for at de skal fortsette den krigen vi ser nå. Sør-Sudan har gode forutsetninger for å klare sin økonomi godt, men da må kamphandlingene ta slutt.
Mine personlige egenskaper er enkle, sa Jens-Petter Kjemprud. - Jeg har en viss ydmykhet, og ønsker å prøve å forstå hvordan andre tenker. Jeg kommer ikke med ferdigtygde løsninger. Som fredsmegler tror jeg løsningen må ligge i en Sudansk sammenheng og deres egne tanker om hvordan freden skal oppnås.
- Jeg er flink til å lytte, jeg tar aktørenes interesser på alvor og prøver å forstå, hvordan både de lokale opprørslederne og verdenssamfunnet tenker.
Er Jens-Petter Kjemprud en god megler?
- Jeg tenker ikke så mye på det å være leder, jeg tenker mer på det å lede og det å jobbe hardt. En av mine tidligere ledere, utenriksminister Jan Pettersen sa: du skal kunne dine saker, aller helst skal du kunne dem bedre enn det de andre kan.
- Kombinasjonen mellom å gå foran som et godt eksempel, være selvdisiplinert og klar i tenkningen, vil jeg forhåpentligvis fostre sakene sammen med de jeg jobber sammen med.
- Ledelse er relasjoner til mennesker på mitt eget nivå, og i forhold til det å være underordnet. Jeg har klare forventninger til at folk skal ta initiativ selv. Jeg skal bidra til at de ansatte skal forstå hvilken rolle de har i organisasjonen. De skal selv ta grep for å utfylle den rollen. Som leder er det forventningene jeg forsøker å få frem.
Ser du dine medarbeider?
- Jeg er flinkere til å gi positive tilbakemeldinger enn ta meg av de vanskelige. Det er vel noe som gjelder de fleste ledere. Jeg prøver mer å inspirere mer enn å forklare. Jeg har forventninger er at de finner sin rolle og at folk utvikler seg best ved å utføre enn å bli forklart. Det er litt som å være trener for et fotballag med 13-14 åringer.
Har du lært noe av Irangutta i fotballklubben Skiold?
- Alt dreier seg om å inspirere, sa Jens-Petter Kjemprud. - En god fotballtrener er den som får det beste ut av alle spillerne. Det viktige er å se alle, se at folk er forskjellige, se at de responderer på forskjellige måter.
- En av mine største utfordringer er at jeg er så utrolig utålmodig. Derfor er min største utfordringen å vise tålmodighet. Utålmodigheten er min styrke - og min svakhet. - Vær utålmodig menneske, sier dikteren Inger Hagerup og fortsetter: Langsomt blir allting til. Skapelsen varer evig. Mørket ble lys og lyset ild, og mennesket våknet en dag og sa: jeg vil.
- Dette diktet har jeg som en god ledetråd i både jobb og liv.
Når ting blir for komplisert for en fredsmegler?
- Ved faglig uenighet og komplisert kommunikasjonen, må jeg aldri bli personlig. Jeg er opptatt av dette skillet, mellom det faglige og personlige, at uenighet ikke må gå på personligheten løs. Det betyr at jeg må være klar i budskapet.
- Du kommer til å se forferdelig nød og uverdige overgrep. Hva gjør du når livet blir for komplisert
- For alle blir livet innimellom litt for komplisert. En av mine sterke sider, er at jeg sjelden ser meg bakover. Jeg ser stort sett fremover, jeg ser muligheter mer enn vanskeligheter. Man må som regel ha vært gjennom vanskelige situasjoner for selv å se andres situasjon. Det er mange mellommenneskelig relasjoner som ikke er enkle.
- Jeg har selv hatt ting i livet som har vært vanskelig. Da har det vært viktig å snu det til muligheter. Bit tennene sammen, har jeg sagt til meg selv, prøv å forstå hvordan du selv har blitt en del av en konflikt. Prøve å endre ditt handlingsmønster gjennom selvforståelse. Selvinnsikt er dessverre alt for ofte den vanskeligste innsikt.
- Ved min måte å være på, har det skapt sterke følelser hos andre. Noen har blitt såret av min direkte måte å være på. Da har jeg måttet prøve å endre min måte å kommunisere på.
Hvor viktig er familien?
- Det å ha noen rundt seg, er selvfølgelig viktig. Det har jeg ikke i Sudan. Det betyr at jeg kan jobbe ubegrenset. Jeg må finne andre å konsultere eller finne trøst hos. Når man har sett så mye som meg, og jobbet så mye, er det å ikke ha med familien, en ekstra belastning.
- Jeg har vært mye fraværende, fra både koner og barn, og nå også barnebarn, sa Jens-Petter Kjemprud. - Samtidig håper og tror jeg at de har fått noe annet av meg enn nærhet. Indirekte har de fått opplevelser og innsikt som jeg håper har vært til det beste for dem.
- Min sønn har valgt en helt annen vei enn meg. Han jobber ved Drammens Teater, mens min datter studerer statsvitenskap og utvikling, og går tilsynelatende i mine fotspor. Jeg er glad for begge to, og jeg tror de best selv finner ut hva de ønsker av livet.
- Individualismen i de rike samfunnene i dag, har gått veldig veldig langt. Jeg kan selv ha fine dressjakker og fin leilighet, og det er kanskje en dobbeltmoral hos meg her. Men gjennom alt har jeg stor tro på det å kunne bidra til endringer. Jeg synes mange ting er viktigere enn det materielle.
Angrer du på noe?
- Jeg angrer ikke et sekund på det livet jeg har levd. Jeg føler at jeg har bidratt på et sett til god politisk utviklingen i flere av de landene jeg har jobbet i.
- Det jeg ikke har fått gjort til nå, får jeg ikke gjort om igjen. På alle de stedene jeg har tjenestegjort, er det skapt veldige spesielle og sterke bånd. Hvis det skulle skje at jeg bare har kort tid igjen å leve, og var frisk, ville reise og ta farvel med de stedene jeg har tjenestegjort.
- Der skjærer meg i hjertet å tenke på at det er generasjoner der ute som ikke får utdannelse, som ikke har et tilfredsstillende helsevesen og som ikke blir gitt et verdig liv.
- Mitt overordnede mål og drivkraft, er at verden skal bli et sted å bo.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: ØYVIND RISVIK OG PRIVATE BILDER.