
DRAMMEN. En av de flotteste lyrikerne byen har fostret, døde 3. august for 40 år siden. På cella i byens fengsel skrev han sine vakreste dikt. Hva gjør Drammen for å hedre en av våre fremste lyrikere, hedersmannen Hans Aleksander Hansen? En liten plakett satt opp på det som frem til nå er Drammen rådhus? Eller hva med et stipend? Et Sanger-Hans-stipend?

40 ÅR SIDEN SANGER-HANS DØDE. Det er dessverre få i Norge som husker Sanger-Hans. Sorry, Sanger-Hans, du enorme, du ivrige fengselsfugl av en løsgjenger-poet. Her forsøker jeg å gjøre det godt igjen, med et vakkert lite vers fra ditt like vakre dikt Maimorgen i Drammen, hentet fra boken Drammensviser:
Forvillede blå anemoner
ved løsgjengerbenken min står
Herolder fra ukjente soner
forkynner den jordiske vår
Det suser i svaiende kroner
og Lasarus munnharpa slår...

I 1969 debuterte Sanger-Hans med Det lyriske fattighus: mitt poesialbum. I 1978 kom han med en ny tragiskvakker bok, Samfunnslære nederst ved bordet.
Det er to bøker som må feires med en hyllest til Drammensforfatteren som aldri fikk den hyllesten han fortjener.
Da jeg intervjuet vekkelsespredikanten Åge Samuelsen for mange år siden, kom vi ikke utenom Sanger-Hans, Hans Alexander Hansen, fra Drammen.
Utenfor Folkets Hus i byen sto det en plakat: Alle velkommen.
Sanger-Hans gikk inn.
Broder Åge sto ved døra, men lot seg ikke merke av denne elendige fylliken med blodflekker på klærne som kom.

Hvor kommer du fra? Spurte Åge.
Fra en busk-seng i Bragernesåsen, svarte Sanger-Hans.
Åge Samuelsen snudde ikke ryggen til en synder.
Da møtet var ferdig sa han til menigheten: Vi har en broder i nød blant oss. Han bor under ei gran i Bragernesåsen. Vi samler inn en liten kollekt til ham, også. Og Sanger-Hans fikk neven full med mynter, femti kroner totalt. Og en eldre kvinne tok ham med til et pensjonatet sitt. Rommene var opptatt, men en flatseng på kjøkkenet og et godt måltid på kjøkkenet fikk han…

Da han våknet var Sanger-Hans forskrekket over at han hadde lommene fylt av kollekt.
Hvem andre enn Hans Aleksander Hansen kan skrive noe så vakkert om Bragernesåsen: Fra toppen av Tinghuset i Drammen er det fin utsikt. Mellom tremmene foran cellevinduet skimtes et landskap, vakkert som forsiden på et julehefte.
Grana i Bragernesåsen har snø i det grønne baret, foten av treet er dekt med hvitt, fra himmelen drysser den glitrende bomull.
En tellurisk, glinsende kabel gir belysning, gangveien snor ved siden av, videre og videre, helt opp til englenes drabantby, med murer av jaspis og gater av gull.
Disse lyriske ordene tilhører altså en av Norges mest underkjente lyrikere – løsgjengerdikteren Hans Aleksander Hansen.
Vakrere går det ikke an å skrive om Drammen.
Moren til Hans Aleksander Hansen var oversortererske på Star Paper Mill. Hun og sønnen bodde i Grønland 42. Huset var et lite murhus ved opplagstomta for plank. Naboene mente det ble vel mye festing i murbygningen, særlig når det hendte at de tømte hjemmebrentapparatet som broren hadde rigget til i kjøkkenet, til hverdags.
Sanger-Hans fikk en god venn i tateren Stimer`n.

Det var han som tok ham med til Bikkjestøkke.
Der holdt de til. Ikke bare tatere, men også arbeidsledige som spilte kort og de som for lengst hadde gitt opp ønsket om fast arbeid og som spleiset på sprit i buskaset i utkanten av den store sletta på Austad.
Der var det mange andre spennende mennesker, også: Harri`n, Johan Vandringen, Kikken, Jonny, Ludvig Fylla, Slanken, Jumbo og Bonde-Martin.
Det var denne gjengen Hans Aleksander Hansen, alias Sanger-Hans, ble mest kjent med i Drammen.
I boken Samfunnslære nederst ved bordet skriver Sanger-Hans om sitt fengselsopphold i det som fremdeles er kommunens hovedkvarter:
I bakgården til en av de legendariske tårnbygninga i ”Bruabyen” var det annerledes.
Der ringla det i digert knippe, låser ble voldtatt med en stålkoloss: et ukjure av en burnøkkel, stor som duplikaten på Drammens byvåpen.
Som en kompensasjon for de overgrep som byens voktere den gang gjorde mot Sanger-Hans bør en plakett stå på rådhuset, en av disse blå plakettene som de fleste prominente nordmenn får.

Bandet Ulabrand fra Øvre Eiker platedebuterte i 2008 med et album der 10 av Hans Aleksander Hansens dikt var tonesatt. Også på oppfølgerplata fra 2009 var flere av Hansens dikt tonesatt.

I 2009 satte sangeren og musikkpedagogen Rolf Ødegaard toner til Hans Aleksander Hansens dikt, og resultatet ble en musikalsk forestilling der åtte av diktene er tonesatt.
Forestillingen er spilt både i Drammen og på Jevnaker, der Hans Aleksander Hansen vokste opp.
Ødegaards musikk til Hans Aleksander Hansens dikt er utgitt i heftet ”Kors og Liljer” på Norsk Noteservice AS.
I august 2021 ble statuen av Hans Aleksander Hansen avduket i amfiet i Drammens nye byrom ved Portalen på Union Brygge.
Samtidig ble albumet "Forbryter uten Brekkjern" sluppet.
I albumet synger Stein Lunde 13 av Hansens tekster som han også har tonesatt.
Med albumet følger en bok med historien til løsgjengeren og lyrikeren illustrert med bilder lånt fra blant annet Drammen byarkiv.

Jeg fant denne Sanger-Hans-historien i boken Drammensviser: Det er ikke vanskelig å se ham for seg – fylliken som våkner på en benk i parken etter en fuktig natt. Men det er vanskelige å skildre mannen bak den slitte masken: Han som er full av selvforakt og sjuk av skam, men som likevel er i stand til å se det vakre i «naturens morgenandakt. Aldri er vel parken – og løsgjengerbenken - i Drammen blitt vakrere beskrevet som i Sanger- Hans` dikt Morgen i Drammen:
Jeg sitter på benken i parken
Naturen har morgenandakt
Det anger av liljer på marken,
Og duggdråper duver i takt
Med grener som glinser i barken,
Og himmel og jord er i pakt.
TEKST: ØYVIND RISVIK. FOTO: BILDE FRA LP-COVERET BALLADEN OM EN CELLESANGER MED SANGER-HANS` SONORE RØST.
Bjørn Bjørnsen har skrevet boken om Hans Aleksander Hansen: Balladen om en cellesanger.