DRAMMEN. Det var noe spesielt med denne isen, sa tidligere Drammens Is-direktør, Asbjørn R. Hansen, den var verdens beste. Her kan du lese Drammens-bedriftens stolte historie, som tok brått slutt 4. juni 1997. Da ødela en eksplosjon lokalene.
MINNER OG MENNESKER. 4. juni 1997 eksploderte en bombe i Drammen. Angrepet var rettet mot motorsykkelklubben Bandidos' hovedkvarter. Bygget hvor hovedkvarteret brant og raste sammen. En tilfeldig forbipasserende kvinne ble drept i eksplosjonen. Fem personer ble dømt for mordbrann, og syv dømt til totalt 450 millioner kroner i erstatning. 4. juni 1997 var ikke Drammens Is mer.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon).
Du har hørt det tusen ganger før: «Alt var så mye bedre før». Når det gjelder iskrem er uttalelsen helt riktig. Dagens iskrem blir førstereisegutter i sammenligning med 60-, 70- og 80-årenes deilige, myke, ferske, fløterike Drammens Is.
Drammens Is lanserte i 1953 Gullkrone-isen, og det er der navnet kroneis oppsto, avbildet på isen var ett gutteansikt med krone på hodet, isen kostet også 1 krone i tidsrommet 1955 til 1970.
Rudolf Hansen som i 1953 hadde startet "Drammens iskremfabrikk" ga seg som direktør i 1976, da sønnen, Asbjørn Rudolf Hansen overtok. Drammens Is var en landsdekkende distributør av iskrem på lik linje med Diplom is som var eid av de Norske meieriene.
Husker du Solpinne? spurte Asbjørn R. Hansen, tidligere direktør for hederskronte, men dessverre nedlagte, Drammens Is. – Det var noe spesielt med denne isen. Konsistensen, smaken og innpakningen i vokset gult papir med rød skrift. Iskrem av i dag smaker som om de er pakket inn i et vått ullteppe
Solpinne, Gullkrone, Hawaii, Hip, Kjempe Nuggi, Kjempe-yes, Sjokoladepinne, Baywatch, og Tom og Jerry-is. Barndommen i Drammen var full av eksotiske smaksopplevelser. Bare suksessen Gullkrone stupte ut av rullebåndet i 1980 med hele 75.000 eksemplarer om dagen. Vi fikk ikke nok av den.
Der hele startet for 84 år siden. – Min far, Asbjørn Rudolf Hansen den første, startet iskremfabrikk i 1937, på Brakerøya, fortalte Asbjørn R. Hansen. - Det var dårlige tider og han måtte ha noe å leve av. Det var mye arbeidsløshet på den tiden, han hadde ingen utdannelse, bare folkeskole. Likevel arbeidet han hardt bestandet, og gikk med aviser allerede som seks-åring. Barnebarnet mitt fikk en slipsnål med perle til konfirmasjonen, den kjøpte faren min da han selv sto til konfirmasjonen. Den må ha kostet en formue. Han tjente sine første penger ved å sveive film på kino.
- Det var en danske som lærte senior iskremkunsten. Og denne dansken må ha hatt en lærenem elev. I følge hovedboka for første driftsåret hadde de 27.000 kroner i omsetning, med et overskudd på 5.000 kroner. Det året bomben smalt, var det en omsetning på hele 200 millioner, og planene for fremtiden var mange og store.
- Egentlig skulle jeg studert kunsthistorie, fortalte Asbjørn R. Hansen. - Jeg kom til Drammens Is rett fra militære, jeg ble dimittert fordi jeg falt på hinderbanen. Jeg kom til kontoret da far var syk, han gjennomgikk en stor operasjon, og jeg ble kastet inn i det hele i 1963, bare 21 år gammel. Om kvelden studerte jeg på BI. Vi bodde i annen etasje på fabrikken og vi flyttet derfra seks år gammel. Jeg vokst opp i Nybyen, og var en bortskjemt ung mann som ikke jobbet om sommeren.
Men Asbjørn R. Hansens sønn, Asbjørn R. Hansen den andre, hadde likevel fått en stor kjærlighet for iskremmaskiner, noe som han selvfølgelig hadde arvet av sin far. Det er blitt sagt: Hansens temperament er som en salgskurve for iskrem en skiftende norsk sommer.
Han var en bedriftsleder full av temperament, ideer og pågangsmot. Han dro seg fort opp, men kom like fort ned igjen. På tross av, eller kanskje på grunn av dette temperamentet, sto suksessene i kø.
Hele Norge spiste is Fra Drammens Is. Dessuten var han en seig idrettsmann, han har lagt igjen mye svette i langrennsløypene. Som ung var Asbjørn R. Hansen opptatt av kroppsbygging, og var førstemann i Drammen som begynte å pumpe jern. Han drev på med ridning og vært drammensmester i Ola-bil kjøring. – Jeg liker godt rypejakt i Dagali, sier han, - jeg er glad i naturen, det er blitt mye venting på post. Og jeg løfter fremdeles på vekter for å holde meg i form.
Da Drammens Is var på høyden, gikk den forferdelige bandidos-bomben av.
- Smellet var helt uvirkelig, fortalte Asbjørn R. Hansen. - Men jeg har alltid vært en handlingens mann, jeg stupte inn i det brennende bygget, tok en slange og begynte å slukke. Brannvesenet våget ikke å komme etter. Det hadde gått greit, men så tok de strømmen. Vannet som ble drevet av pumper, tok slutt. Da det tok fyr i jakka, måtte jeg gi opp.
- Jeg trodde ikke skadene var så omfattende. Fabrikken var avansert med mye teknisk utstyr. Noe jeg hadde bygd opp og konstruert i egen regi. Trykkbølgen som kom i retur etter at bomben gikk av, sugde alt liv ut av det elektroniske utstyret. Skadene var så omfattende at gjenoppbygning ikke var aktuelt. Bygningene var så full av sotvann at alt måtte rives.
- Jeg hadde store planer om å få Drammens Is på beina igjen. Men så fikk jeg lokalitetsproblemer. Naboene reiste en folkebevegelse for at bedriften ikke skulle bygges opp igjen. De ble sterkt delaktig i at bygningen og Drammens Is døde.
- Jeg er forretningsmann og pragmatiker, og så hva som var viktig for å sikre de verdiene som var bygd opp gjennom to generasjoner. Jeg så at reetableringstiden ville bli lang, og kostnaden med å lage is i utlandet, ville bli stor. Men jeg lurte konkurrenten. Jeg snakket med ledelsen i Diplom Is. ”Det ser ikke så ille ut”, sa jeg. ”Kan dere supplere med produkter”? Det trodde de på. Jeg berget salgsapparatet gjennom sommersesongen.
- Men da jeg antydet nye to år til med produksjon, da var det tommelen ned. Jeg hadde fryktet dette, derfor førte jeg parallelle samtaler. I dypeste hemmelighet samtalte jeg med potensielle utenlandske bedrifter, og endte opp med Nestle. Det var riktig av meg. Jeg klarte å berge mange arbeidsplasser, unntatt de som var i direkte produksjon. De lokale kritikerne så ikke lenger enn nesa rakk. Jeg opplevde en Se og Hør-holdning fra lokalpressen. De var mest opptatt av hvor mye jeg fikk i erstatning. Det har jeg undret meg over mange ganger. De ringte meg bare for å spørre om erstatningen.
Hvorfor fikk Drammens Is et så godt omdømme? – Vi lagde mye god is, sa Asbjørn R. Hansen stolt. - Drammens Is hadde et særtrekk, som mange andre isprodukter manglet. Vi hadde nesten ikke lagerplass. De fleste produkter var derfor alltid ferske og nyproduserte.
- I dag er det trist å kjøpe is, den har ofte en kvalitet som minner meg om iskrem som er pakket inn i vått ullteppe. Det er rett og slett gamle varer vi blir presentert. Det kan gå opp til ett år fra isen blir produsert til den blir solgt. Drysser det snø ut av isposen må du gå tilbake til utsalgsstedet og få tilbake pengene dine. Dessuten har iskrem i dag ikke naturlige ingrediensene, de er erstattet med kunstige stoffer og tykningsmidler, de er fulle av E-nummer.
- Jeg kjøper ikke is lenger, sa Asbjørn R. Hansen. - Jeg har rett og slett sluttet med å spise og like is. Jeg har renset iskremen ut av hodet. Jeg er virkelig lei meg for det som skjedde. Hadde vi fått mulighet til å bygge opp igjen bedriften, hadde vi i dag med stor sikkerhet hatt en meget sterk posisjon i markedet.
- Tenk om vi hadde kunnet komme frem med en så stor suksess som Solpinnen var, mintes Asbjørn R. Hansen. - Den var støpt i en form. På grunn avteknikken samlet det seg krokan i bunnen av formen. Det ble toppen av isen. Det var noe helt spesielt med Solpinnen. Konsistensen, smaken og utseendet var unik. Jeg husker den meget godt, den var pakket inn i vokset gult papir med rød skrift. Solpinne er en nostalgisk opplevelse for de av som opplevde den.
- Jeg var opptatt av teknikk og det å få til vanskelige iser. Vi hadde en is som het Tommy og Jerry som var veldig vanskelig å lage. Den hadde tyggegummikuler som måtte tilpasses helt riktig. Det var en is jeg var stolt av, men jeg tror publikum ikke skjønte det fullt ut.
Asbjørn R. Hansen har utnyttet Drammens Is-tomten meget godt. Han er styreformann i Marienlyst Eiendom og ansvarlig for at en av Drammens fineste boligprosjekt, Marienlyst Park I og II. Sønnen Asbjørn R. Hansen den tredje er daglig leder. - Asbjørn Rudolf Hansen het min far, det heter også jeg, det heter min sønn, og det heter også mitt barnebarn. Fire ledd Asbjørn R. Hansen, det er flott, ikke sant?
De mest kjente Drammens Is-produktene:
Gullkrone, Kjempe-Yes, Hip, Hawaii, Mr.Yankee, Break, Luksuspinne, Kjempe-Nuggi, Sjokoladepinne, Banansplit, Nuggi, Twin, Kokosboller, «På Minuttet» Pizza Pirog / Hamburgere.
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.