HOKKSUND. Jeg ønsker å gi barnebarna mine Heidi, Silje og Marius de gode verdiene i livet. Jeg vil forsøke å lære dem selvstendig, å stå på egne bein, å være praktiske, og ikke minst, å være medmennesker.
_edited.jpg)
BESTEMOR ÅSE KLUNDELIEN. Åse Klundelien var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, den første kvinnelige fylkesordfører, i Buskerud, leder i Likestillingsrådet, fylkeskultursjef i Buskerud og arbeidende styreleder Nøstetangen Norsk Glassmuseum i Hokksund. Nå er hun pensjonist.
(Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. Deler av artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Vi over 60).
Jeg skrev for noen år siden en artikkel i magasinet Vi over 60 om bestemødre og barnebarna deres. År er gått, og barnebarna er gått over i de voksnes verden.
- Det fine med å ha mormor som rollemodell, er at hun er en sterk dame som jobber hardt, sa barnebarna til Åse Klundelien i Hokksund, Heidi, Silje og Marius.
- Jentene i denne familien er ikke jenter som er avhengig av å ha en mann ved siden av oss, og heller ikke ha en storebror som ordner alt det praktiske.
- Dere damer i familien er vant til å fikse alt selv, svarte storebror Marius og smiler, - og den egenskapen har dere fått av både mamma og mormor.
Jeg vil at barnebarna mine skal tenke selv, sa Åse Klundelien, - at de skal stå på egne bein. Selvfølgelig vil jeg at de skal få et godt familieliv med mann og barn, men grunnlaget for en kvinne i dag er at hun må ha utdannelse og jobb, at hun må kunne forsørge seg selv.
- Jeg synes det er flott at søstrene mine er så tøffe, at de klarer seg sjøl, sier Marius, - jeg liker egenskapen de begge har, at de ikke setter seg ned og sier de ikke får ting til før de har prøvd.
- Vi kalles oss kvinner som er oppdratt med drill, sa Heidi. - Vi er nesten litt for opptatt av å klare oss selv. En setning vi kjenner godt er: Jeg får det til sjæl!
Jeg har sett mye kvinneundertrykkelse i mitt liv, fortsatte Åse Klundelien, - derfor har jeg alltid vært opptatt av at kvinner som er utsatt for vold, ikke skal miste selvfølelsen og selvtilliten. Unge jenter skal ha tro på seg selv, de skal klare seg økonomisk, de skal ha en jobb å gå til, de skal kunne utrette noe.
Åse Klundelien er opptatt av å være en ordentlig mormor. - Jeg håper at både datteren min og barnebarna skal vite at jeg alltid er der. Skulle noe skje, stiller jeg opp. De skal vite at jeg har god økonomi i bakhanda om det skulle komme en krise, de skal de vite at de kan komme til meg og be om hjelp både praktisk og økonomisk. Det er en del av det å være den eldst i familien.
- Skulle de komme i økonomiske problemer, tror jeg det ville lønne seg å komme til meg, ja. Det er ikke det at de skal få alt de peker på og tro at verden er utømmelig. Vil de ha noe, må de forsøke å få ting til. Mine barnebarn skal ikke komme gratis til noe, men gjøre seg fortjent til ting. Jeg er ingen typisk dullemormor.
- Noen ganger er jeg litt bekymret, kanskje de strever for mye, kanskje de jobber alt for mye? Det er et enormt prestasjonskrav på skolen i dag, alle skal være på topp. Heldigvis ser det ut til at de klarer å balansere bra. De har ikke så mye tid sammen med mormor lenger, men det er jo som det skal være.
- Tidligere var vi mye ute og reiste, vi var på våre dannelsesreiser, helt fra de var i fem års alderen, til både Gøteborg, London, Stockholm, New York og Paris. Under slike reise kommer vi tett på hverandre, vi har en felles opplevelse. Ingen ting kan sammenlignes med å se gleden i barnebarns øyne over det de opplever.
Vi hadde kanskje reist til disse byene selv en gang, men det å oppleve dem sammen med mormor er all right, sa Heidi, Silje og Marius.
- Slike dannelsesreiser er en del av livsinnholdet, bryter Åse Klundelien inn. - Einar Gerhardsen sa en gang til Kristne arbeideres forbund: Vi har gitt dere noe å leve av, dere gir oss noe å leve for! Jeg synes det er viktig å gi barnebarna noe å leve for, ikke bare å leve av. Kunst og kulturopplevelser, spesielt å oppleve dem sammen, er noe av det viktigste i livet.
Vi kan snakke om voksne ting, og vi kan diskutere, sa mormor Åse. - Vi har mange flotte meningsutvekslinger. Jeg ønsker å gi dem de gode verdiene i livet. Jeg vil forsøke å lære dem selvstendig, å stå på egne bein, å være praktiske, og ikke minst, å være medmennesker. Det er verdier som betyr noe for meg, det betyr noe for å holde familien sammen, og det skal bety noe for dem.
- Det forventes å være selvstendig når du er barnebarn til Åse, avsluttet Heidi, - det er typisk mormor å svare slik…
TEKST OG FOTO: ØYVIND RISVIK.