Møt Gry Nilsen – en av de gladeste sangstjernene i Dissimilis.
GRY NILSEN
Gry Nilsen bryr seg egentlig ikke så mye om at hun har diagnosen cerebral parese. Jeg er ikke vant til annet enn CP, jeg er jo født sånn, sier hun med et smil.
- En venninne hadde en datter som var en måned yngre enn Gry. Hun kunne sitte og stå, Gry kunne ikke, forteller mamma Audhild. - Vi spurte legene hele tiden, feiler det ikke henne noe? Nei, hun er bare litt sein, var svaret.
- Ett år gammel kunne hun verken krabbe eller sitte. Da tok legene meg alvorlig. Så viste det seg at det hadde skjedd mye rart under fødselen, som jeg ikke hadde fått vite om. Det var knute på navlestreng, hun veide bare to og et halvt kilo, fostervannet var misfarget. Ingen hadde fortalt meg det, ikke før vår doktor Oftedal tak affære.
Da fikk vi hjelp. Gry måtte gjennom mange operasjoner. Syv ganger, annen hvert år, levde hun på sykehus. Første gang lå hun fastlåst med bena i gips i åtte uker. Hun fikk skolegang på sykehuset. Men hun var aldri sur og grinete. Hun skjønte at det måtte til for å få et godt voksenliv.
Gry startet i en spesialbarnehage drevet av Sanitetsforeningen. Fra første dag kom ei solstråle inn og sjarmerte alle, og det ble mye sang og musikk i den barnehagen. Men Gry fikk ikke være der lenge, for hun ble regnet som for frisk og etter hvert ble det vanlig barnehage.
- Gry er en flott og positiv person, sier foreldrene stolt. - Hun er ikke negativ overfor sykdommen sin, selv om hun har vanskelig for å gå. Hun har et ordspråk: jeg vil - og jeg kan. Det har hun sagt gjennom hele livet.
- Vi kjøpte vanlig tohjulssykkel og ski til henne, hun bare måtte prøve det. Kanskje hun klarte… Vi har kjøpt slalåmstøvler og vannski, også. Hun har et pågangsmot uten like.
Møt Gry Nilsen i Drammens Teater 30. oktober kl 18.00.
BESTILL BILLETTER HER.
- Spesielt når det gjelder Dissimilis, er det aldri nei i hennes munn når de ringer og spør om hun kan synge. Får de nei må hun være fryktelig syk. Hennes største fiende er det å være syk.
- Herregud, sier mor stadig vekk, skal du ut og synge nå igjen? ler Gry med sin smittende latter.
Min styrke er humøret mitt, og det at jeg liker å hjelpe de som er svakere enn meg, sier hun. - Jeg ser deres behov, og skjønner dem når de ikke har språk. Jeg har kjempeomsorg for de som ikke deltar i de sosiale livet.
Gry skrev til Jan Werner Danielsen da han vant Talentiaden i 1994: Jeg heter Gry, jeg synger i Dissimilis, det hadde vært hyggelig å kunne synge sammen med deg. - Et par uker etter fikk jeg brev og signert bilde tilbake. Og det ble mange sanger sammen. Jan Werner ble en av Dissimilis beste venner.
Men Gry er ikke bare smil og latter. - Jeg kan bli veldig sinna når jeg blir behandlet urettferdig, sier hun. - Og som oftest er det foreldrene mine det går ut over. Da blir det en skikkelig krangel i hjemmet. Vi diskuterer så fillene fyker, og så sier foreldrene mine at må ta det opp med rette vedkommende. Selvfølgelig bør jeg det. Jeg er blitt mye flinkere til sånt, jeg jobber hardt med å bli sint på de som fortjener det.
For mor og far betyr Dissimilis samhold og stort engasjement. Det de har fått tilbake er mye lærdom og møter med mange flotte mennesker som er i samme situasjon som dem. Engasjementet er mer til glede enn slit. - På Dissimilis er vi alle like, sier de. - De fleste har barn som er utviklingshemmet. De forstår oss, og vi forstår hverandre.
- Dere har det så fint i Dissmilis, sier mange av våre venner, med mange flotte turer i inn og utland. De tror vi får alt sammen gratis. Men det er mye jobbing. Forferdelig mye jobbing.
- Jeg har vært med i Dissimilis i 22 år. Det har vært år med masse høydepunkter. De har nesten stått i kø. Det skal bli mange flere høydepunkter fremover, sier Gry Nilsen som gleder seg til konserten i Drammens Teater.