STINE OG PÅL MED FISKELYKKE
Pål Andersen (42) og Stine Veronica Nilsen (27) har to lidenskaper. Hverandre - og fluefiske. - Når vi har det som hyggeligst sammen, står vi ute i Drammenselva og lar de hjemmelagde fluene fly lavt over vannet, sier de. Om vi spiser fisken vi fanger? Nei, den slipper vi ut igjen. En ekte fluesfisker gjør det på den måten.
- Jeg begynte å fiske så fort jeg skjønte hva fisk var, forteller Stine Veronica Nilsen. - Far var en lidenskapelig fisker, en virkelig ivrig slukfisker. Frem til jeg fylte 15 tilbrakte jeg mye av barndommen i Drammenselva. Jeg var ikke gamle jenta da jeg fikk den første laksen, den var på tre og en halv kilo, i Døvikfossen. Jeg husker jeg kastet bare 15 meter utover, med en Ambassadør-snelle. Da fisken beit på røsket jeg til som jeg hadde sett alle andre gjøre. Fisk, skrek jeg, men ingen trodde det før de så stanga riste. Jeg sveivet så fort inn at fisken var mer over vannflata enn under. Den må ha sittet godt på, ellers hadde jeg nok mistet den. Jeg har aldri vært stoltere.
13 år gammel kjøpte Veronica sin første enhånds fluestang og startet med å kaste på egenhånd. Første tilslaget var i Svarttjern på Modum. - Motivasjonen min starter med å binde min egen flue, deretter pakker jeg fiskeveska og drar til elva, og når fisken slår til, da har jeg lykkes. Det er en fantastisk følelse.
- Jeg har alltid vært sånn, jeg også, sier samboeren Pål Andersen. - Oldefar, bestefar og foreldrene mine var også sånn, de har drevet på med fiske hele livet. Forskjellen er at forrige generasjoner var mer opptatt av matauk enn jeg. Jeg spiser sjelden fisken jeg fanger. Det har jeg ikke samvittighet til.
Pål begynte med dupp og mark i Hagatjern. Så snek han seg ned til Drammenselven. Time etter time kunne han sitte å se på duppen eller kaste med sluken. Fisk var det nok av. – Det er enormt mange fiskeslag i denne elven, sier han. - 13 år gammel fikk jeg en 13 kilos gjedde. Jeg kontrollveide den på lensmannskontoret. Min første flue bant jeg 12 år gammel, en tørrflue skapt på Gol Camping i 1983. Nå har vi 30 fluestenger og nesten 5000 fluer som vi har bundet selv, flere av dem er over 20 år gamle.
- Jeg har surret rundt Døvikfossen hele livet, fortsetter han. - Jeg på den ene siden av elven og Stine på den andre. Begge var vi med i Åmot og omegn fiskeforening. Det var der vi så hverandre første gang. Alvor ble det da vi traff hverandre i fluefiskegruppa i Drammen Sportsfiskere.
Stine og Pål ble forelsket i hverandre da hun bare var 17, og etter at de ble kjærester har hun bare fisket med flue. – Vi fisker vår, sommer og høst, enten det er hverdag, helg eller ferie. Har vi fri står vi alltid ute i vannet og prøver lykken. Vi drar på fiskeferie sammen, også.
- Jeg ble fascinert av Stines lidenskap for sporten, sier Pål. - Gutter er vanligvis lidenskapelige fiskere, og jenter er vanligvis ikke det. Men med Stine er det helt annerledes. Hun er både helhjertet og lidenskapelig. Hun er ofte mer entusiastisk enn meg. Hun lærte på tre måneder det andre må bruke mange år på. Hun gikk inn i fluefisket sta og innbidt. Hun lærte seg veldig raskt å binde en flue, til å fiske riktig. Jeg har drevet på med dette i 24 år, Stine i bare fire. Hun er snart like flink som meg.
- Jeg blir aldri utlært, sier Stine beskjedent. - Hele tiden er det nye fluer, nytt snøre og nye metoder som skal utforskes. Det er noe helt spesielt når fisken tar en flue som jeg selv har laget. Jeg kommer i nærkontakt med fisken, med naturen rundt meg.
Hjemmet til Stine Veronica Nilsen og Pål Andersen er full av fiskepokaler. Sammen har de vunnet en hel haug av dem, NM i lag fra Drammens Sportsfiskerforening, han er regjerende Norgesmester individuelt, de har vunnet norgescupen to-tre ganger, vært med i fire VM, vunnet junior-NM.
- Dette er verdens største sport, sier Pål. - Millioner av mennesker driver på med fluefiske. Skulle vi vinne et VM er det det samme som om Norge skulle ha vunnet fotball-VM.
Drammenselven er en enorm flott ørretelv, selv om den var enda bedre før oppdemming og regulering. – Før kunne man fange ti kilos ørret på stang og hele 15 kilos i garn. Men kraftutbygning og overfiske har gjort elven dårligere. Likevel er det fremdeles en god fiskeelv. Her er det mange slags fisk, jeg har registret hele 28 sorter og de viktigste er sik, abbor, gjedde, ål, brasme, vederbuk eller hersling som vi sier her i distriktet – og laks. Det går skrubbe helt opp til Hellefossen.
- Nå er det ikke farlig å spise disse fiskene siden Drammenselven er bli svært ren de siste årene. Vel, jeg ville ikke spist den skrubba jeg hadde fisket utenfor Drammen sentrum.
Hvor er de beste fiskeplassene i Drammenselva? Det fanges både laks og ørret fra Nybrua ved Mjøndalen og ned til Sølvfastøya. Det fanges abbor, vederbuk og brasme helt ned til Holmen. Pølsesvingen er den beste fiskeplassen for fluefiske. Der er det grunt og steinbunn, med masse fluer og insekter som klekker i vannet.
Her fanges det mye brunørret og sjørret. Brun- eller sjø-, ørret er ørret.
- Drammenserne skjønner ikke hvor flott fiskeelv som renner gjennom byen, sier Pål Andersen. - Det burde stått tett i tett med fiskere på bybrua. Slik det gjør i alle storbyer nedover i Europa. Bare se på Paris, London og Stockholm, bruene er fulle av fiskeentusiaster. Sportsfiske er folkesport nummer en i Europa, det er helt villt.
Pål og Stine har ikke fryseren full av fisk. - En god sportsfisker spiser fisk bare hver gang han fisker, sier de. - Vi slipper ut den fisken vi ikke kan tenke oss å bruke. En hunnlaks på fem kilo produserer 5000 yngel alene. Bare tre prosent overlever. Vi tenker på fremtiden. Men vi er ikke fanatiske. Der det er fornuftig å ta opp fisk, gjør vi det. I Drammenselva føler vi det er viktig å sette spesielt ørret ut igjen. Laks tar vi som regel med oss hjem. Dessuten liker vi ikke å slå ihjel fisk, det er akkurat som med dådyr. De har store øyne som ser bedende på deg.
Det er en flott følelse å sende en sprellende fisk ut i elven igjen. Skulle gjerne ha spiste den, men vi tenker mer på elven.
Om fisken har sjel? - Et godt spørsmål, ler Stine Veronica Nilsen og Pål Andersen. - Ja, det tror vi. Fisk har sjel. Hadde den fått velge hadde den heller villet ha noen dager vondt i kjeften etter kroken istedenfor å bli klubbet ihjel. Men vi har aldri snakket med en fisk, så vi vet jo ikke hva den vil svare om vi hadde spurt.
Vil du vite mer om sportsfiske i Drammens-området?
Åmot & Omegn Fiskerforening –
www.flyshop.no/aamotff
Mjøndalen Jeger og Fiskerforening –
www.mjff.no
Drammen Sportsfiskere –
www.drammenssportsfiskere.com