DRAMMENSAKEVITTEN OG LAURITZ
DRAMMENSAKEVITTEN. Denne nydelige akevitten skulle egentlig fjernes fra hyllene for to år siden.
Det var 10.000 liter på lager og omsetningen var ikke så mye å skryte av. Men da Drammensakevitten ble truet, kom drammenserne på banen. Etterspørselen gikk i været. Nå får de ikke nok av denne edle drikk. Omsetningen er på hele 8.000 flasker i Drammen, og pass opp, nordlendingene har tatt den til sitt bryst som en baccalao-akevitt.
Da byens jubileumsakevitt ble presentert for en måneds tid siden, gikk det ikke mange minuttene før hyllene på Vinmonopolet var tømt.
Hvordan så denne akevitten dagens lys? Frantz Tandberg hadde ryddet i dødsboet etter sin onkel Alf og kom over oldefarens akevittoppskrift fra den tiden familien Tandberg drev destillasjon i byen. - 12. august 1846 kjøpte oldefar et ”brennevinsbrenneri med inventar, fjøs og vannskur”, forteller Franz Tandberg – syv år etter la han om til ren destillasjon, samtidig som han startet et tobakksspinneri. Bestefar Frantz overtok forretningen bare 20 år gammel. Han måtte søke kong Karl og fikk bevilget myndighet i 1867.
I 1873 opprettet han Drammens Glassverk for produksjon av flasker til Drammens bryggerier og destillasjoner. I tillegg til akevitt ble det produsert både cognac, wisky, bitter og likør.
Frantz Tandbergs akevitt, som nå er kjent under det Drammenspopulære merkenavnet Drammensakevitten, inneholder mange forskjellige krydder og har derfor en kraftig og rik smak. - Den er blant annet smakssatt med en aning fusel, sier han, - for å gi den litt av den genuine rundheten som noe fusel gir. Av krydder kommer anis best frem og begrunnelsen for at akkurat denne akevitten bør nytes til julematen er slagordet: Tandbergs Taffel, en liten skvett, gir 10 manns styrke og 12 manns vett.
LAURITZ.
Man skulle tro akevitten for det meste forbindes med julen. Men den både kan og bør drikkes året rundt. Historien forteller at denne gylne drikken ble ”oppfunnet” så langt tilbake som på 1500-tallet. - Den 13. april 1531 sendte lensherren til Bergenshus, dansken Eske Bille, en pakke "smågodt" til erkebiskop Olav Engelbrektsson på Steinvikholm slott i Stjørdal, forteller Terje Aass. - Innholdet i forsendelsen var "nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes."
Akevitten Lauritz ble ”oppfunnet” i år 2000 og har sitt navn etter bondegutten Poul Lauritz Aass som i 1852, i en alder av 16 år, dro fra barndomshjemmet i Skotselv i Øvre Eiker og den lange veien til Drammen for å ” søke lykken”. Sammen med en kamerat kjøpte et lite bryggeri med bakeri, skipshandel og skipsandeler. I 1866 brant Drammen ned og la bydelen Bragernes i aske, og det lille bryggeriet led samme skjebne.
Den unge Lauritz var ikke gamle karen da han sto igjen med en ruinhaug - og masse pågangsmot. Opp av asken steg en helt ny bedrift, Aass Bryggeri. For noen få år siden ble Lauritz hedret med en egen akevitt, utviklet av nettopp Aass Bryggeri. Lauritz er en akevitt som har en dyp gul farge med en fin duft av både karve, sitrus, vanilje, svisker, sjokolade og anis. Den er litt søtlig i smaken, men er likevel fin og fyldig i smaken. Lauritz er en akevitt som ikke er for nybegynnere.