PER BOMANN-LARSEN
Født: 26. april 1951, klokken 16.00 på Jevnaker.
Bosted: Union Brygge, i en av de flotteste penthousleilighetene, med utsikt til fjord og fjell.
Sivil: gift med Karin, har sønnene Torstein på 31 år og Håkon på 26.
Karriere: utdannet siviløkonom fra BI i Oslo, og har i alle sine yrkesaktive år arbeidet innenfor eiendomsbransjen. Var Unge Høyre-leder lokalt og sto på Høyres liste til kommunevalget i Porsgrunn i 1970. Er i dag administrerende direktør i Selvaag Eiendom.
TOR BOMANN-LARSEN
Født: 26. april 1951, klokken 16.15 på Jevnaker
Bosted: Bragernes, i enebolig i Peder Buchs gate.
Sivil: gift med forfatteren og tegneren Hilde Diesen, har datteren Antje på 27 år.
Karriere: har kunstutdannelse fra Einar Granum Kunstfagskole og fra faghøyskolen i Münster i Tyskland. Debuterte i 1979 og ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet samme år. Arbeidet den første tiden som maler og tegner, og vi har sett han utfolde seg i blant annet Ny Tid, Nationen, A-magasinet og Dagsavisen. Har skrevet 22 bøker, essays, tegneserier eller billedbøker. Hans biografier om Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Haakon og Maud er skrytt opp i skyene. Har blant annet fått Brageprisen og Cappelenprisen.
PER OG TOR BOMANN-LARSEN - om fortid, nåtid - og fremtid
Per og Tor Bomann-Larsen. Begge 60 år gamle. Født med et kvarters mellomrom. Tvillinger, men like ulike som øst er fra vest. - Vi er absolutt ikke eneggede, sier Tor. – Per er den fødte direktør, og trekkene så jeg allerede i barndommen. Det store sosiale talentet han hadde i ungdommen, utnytter han til fulle nå.
- At Tor ble forfatter og tegner så jeg tidlig, fortsetter Per. - Han kunne godt sitte inne med tegneblokka i timevis og kose seg. Men jeg trodde ikke han ville bli forfatter. Han hadde så mange skrivefeil på skolen.
Tor Bomann-Larsen har akseptert at broderen er den førstefødte. – Jeg har funnet min naturlige plass i systemet. Jeg har slått meg til ro der jeg er, som andremann.
- Vi er makelig anlagt begge to, derfor er det greiere å slå seg til ro enn å kjempe, smiler Per.
- Per er en kjernekar, avbryter Tor, - vi har aldri hatt behov for å knive med hverandre. Vi er såpass ulike, og hadde vi vært for like hadde det kanskje blitt et problem.
- Ja, vi må bare akseptere at vi opptrer på helt ulike arenaer, sier Per.
Per og Tor er født på Jevnaker, men vokste opp i Porsgrunn. Men de hadde heldigvis fire besteforeldre i Drammen. Og de hadde ofte besøk av barnebarna. – Vi bodde ofte hos våre besteforeldre, vi hadde et sett i Gjetergaten og ett sett i Vikkollveien i Mjøndalen. Vi er vokst opp med lokalmiljøet og jeg lærte fort om de lokale sportsheltene i Drammen og omegn. Men vi tok igjen under norgesmesterskapet i hopp i 1958. Da ble Asbjørn Osnes fra Jevnaker norgesmester i Vikkollen. Han var fra Jevnaker, men vant dessverre bare en gang.
Per og Tor vokste opp med en far som aller helst hadde avskaffet sommeren. Han elsket skiene, sine, og spesielt hoppskiene. Derfor vokste Per opp i hoppbakken.
- Fatteren hoppet i alle bakker, så jeg har alltid vært fascinert av den sporten, sier Per Bomann-Larsen. Likevel ble det langrennsskiene jeg valgte. Hauernstatuetten står på peishylla, og den har både kona og jeg fått.
- Jeg ga meg i overgangen mellom terrengski og hoppski, sier Tor. - Hoppskiene tok jeg aldri på meg.
- Vi lånte hytte på Konnerud, sier Per, - og jeg hadde alltid med meg hoppskiene fra Porsgrunn. Jeg svevde langt ned i Skioldbakken ved Stegla og Kavlemyrsbakken som ligger ved Bremsa. Kavle vet du vel hva er? Det er den runde enden av trestammene som er lagt ut i myra for at vi kan gå tørrskodd over. Det er ikke mange kavler igjen på myrene nå.
Minnene er mange. Julaften, 17. mai, byjubileet i Parken i 1960, det sitter som støpt fast i hukommelsen, og det brødrene husker best er radiobilene – og iskremen.
- Når andre snakket stygt til oss om Drammen, hadde vi så mange gode opplevelsene som knyttet oss til byen. Selv om man helst skal være født i Drammen for å kalle seg drammenser, er vi så frimodige å kalle oss drammensere på grunn av alt det hyggelige vi opplevde her i barndommen. Vi ble indirekte drammensere fra fødselen av.
Det var kjærligheten som førte tvillingene til Drammen. – Det måtte jenter til for at vi skulle bosette hos her, sier de begge.
- Jeg traff jeg ei jente, en lærerskolestudent, da jeg bodde i Oslo. Hun var fra Drammen, vokst opp på Brakerøya, og hvor ellers skulle vi ellers bo? Hun var jo drammenser. Det var lett for meg å flytte hit. Svigerfar hadde et lavt nummer i boligbyggelaget, han meldte seg inn på en av de aller første dagene. Da fikk vi et all right sted å bo med en gang. Først bodde vi på Fjell, så flyttet vi til Bråtan, vi hadde jo fremdeles dette lave nummer og kunne bare velge og vrake.
- Vi er med i det man i Oslo kaller OBOS-adelen. Deretter bygde vi på Strøtvet. Og nå som vi er blitt gamle, har vi flyttet til Union. Gjennom Union Eiendomsutvikling fikk jeg være med på den siste finishen da området ble utformet. Jeg bestemte meg raskt for å bo på toppen, og skapte leiligheten akkurat slik jeg ønsket den skulle være det, jeg utviklet den rett og slett selv.
Tor, han har enebolig på Bragernes, med en uregjerlig hage som broren Per benytter enhver anledning til å mobbe ham for. –Jeg kaller den bare frukthaven, med to svære trær - med fire epler. – Det er store flotte epler, parerer Tor, - og hva med de deilige pærene? Det er ikke mange av dem på altanen her på Union brygge?
Tor Bomann-Larsen er gift med tegneren og forfatteren Hilde Diesen. - Vi giftet oss i 1975, og startet med en gang å lete etter et sted å bo. Jeg flyttet helt frivillig til Drammen, i 1976, til en gård i Skoger, som en gang hadde vært i familien. Vår tippoldermor bodde på gården Skjeldrum, og det var noe vi tilfeldigvis oppdaget mange år senere. Så flyttet vi tilbake til Oslo i 1979, men da datteren vår ble født, vendte vi tilbake til Drammen, og flyttet inn i Skogliveien. Nå har vi bodd på Bragernes i mange år.
- Det kan nok hatt en god del å si at Per bodde her i byen, fortsetter han. - Og ikke minst at jeg fra barnsben av har hatt et like godt forhold til byen som ham. Det er en stor verdi å bo i en by som ligger så nærme Oslo. Det er viktig å ha denne nærheten til hovedstaden. Med det utgangspunktet har vi alt vi trenger her i Drammen.
Per Bomann-Larsen har bodd i Drammen flere og tredve år, og han fulgt nøye med på byutviklingen. Først og fremst har byen vært et godt oppvekstmiljø for ungene våre. Den har hatt et stabilt miljø. Det var en flott by i den fasen av livet. Det har vært mye harselering om byen min. Men jeg sier bare: kjør bare forbi, dere, jeg trives jo her.
Men så har det skjedd noe. Den store given kom da teatret brant og elven ble renset for kloakk. - Vi viste omgivelsene at vi ville være noe mer enn et veikryss. Her i byen er vi storforbrukere av en fantastisk natur. Den ene dagen går vi på tur i Bragernesåsen, den neste setter vi kursen mot på Strømsøåsen. Om kvelden spaserer vi langs den flotte elvebredden. Og kona tar seg et bad rett utenfor inngangsdøren. Båten vår ligger rett utenfor inngangsdøren. Hvilken annen by kan by på noe slikt
- Byen vil noe, den vil bli fullstendig og bli et godt sted å bo. Vi har egentlig alt vi trenger her. Jeg har sett byutvikling i mange land, i Sverige, Polen, Litauen og USA. Få steder møter man så mye velvilje fra det politiske og administrative miljøet som i Drammen. Vanligvis er det komplisert å komme med nye tanker. Men i
Drammen er det tverrpolitisk vilje om å få ting til. Derfor er det flott å både bo og jobbe her.
- Drammen er i skjæringspunktet mellom marka og byen, sier Tor, - det er optimalt. Hadde ikke byen utviklet seg så flott, hadde vi kanskje flyttet. Men byen viser ambisjoner, og den utviklingen vil vi være med på. Det er et stort fremskritt at man løfter byen frem estetisk. På sikt er det en åndelig og moralsk investering. Jeg spår at det også vil skje en utvikling på den åndelige siden. Vi er på god vei med litterære arrangement, men det vil ta litt tid før noe slikt er oppe å stå. Du skal også utvikle et publikum, oppslutningen må også komme.
- Før Drammen Teater brant, besøkte vi teatret toppen en gang i året, sier Per Bomann-Larsen. - Nå leser vi med stor interesse programmet og leter nysgjerrig etter hva som skjer. Jeg har flere ganger tatt med meg kolleger fra Oslo, vi har ofte fått med oss en teaterforestilling før vi har spist en god middag på Glass, eller tatt turen til Åspaviljongen. Det er ikke mange byer som har et slikt serveringssted.
Derfor elsker vi Drammen
1. Marka. Den er helt spesiell. Den må mer på banen. Den ligger høyt, og vi er relativt sikre på vakre snøvintere med kilometer med skiløyper.
2. Elvepromenaden og elva. Er den ikke flott, i all sin velde?
3. Bygningene. Drammen har mange flotte bygningene: Åspaviljongen, det nye biblioteket, Aass Bryggerie, Høyskolen og den nye broen Ypsilon.
4. Aass bryggeri. Drammen er en by med eget bryggeri, som brygger verdens beste øl.
5. Bragernes Torg. Utelivet koker i Oslo, nå begynner det å koke i Drammen, også.