Den lille meksikanske jenta Pepita ville gjerne gi Jesusbarnet en gave. Hun var from og fattig og kunne ikke gi annet enn ville blomster som vokste langs landeveien. Slik ble den vakre julestjerna til.

15. september 2002 ble Motorveibrua i Drammen innviet. Noen måneder før de første bilene kjørte over, fikk mesterfotografen Johan Brun en utfordring: vis Motorveibrua fra den vakreste siden. Her er hans unike bilder av et byggverk han mener kan sammenlignes med operaen i Oslo, det er bilder du aldri har sett før.

Gulskogen gård er en av de best bevarte lystgårder, fra overgangen 17-1800-tallet. Her er en oversikt over de andre lystgårdene i Drammen.

På Bragernes torg, midt blant fargerike blomster, velsmakende frukt og drammensere som går til og fra, møter vi helgenen Hallvard.

Da elva ble et råtten høl tok innbyggerne grep, under mottoet ”Elven tilbake til folket”. Der elva og byen møtte fjorden ble det skapt et eldorado for voksne og barn.

I dag er det ni ulike bruer over Drammenselva, som binder de to bydelene Bragernes og Strømsø sammen. Dette er artikkelen for de store bybru-entusiaster.  Bli med en liten vandring over Drammens-bruene, du også.

I 50- og 60-årene var Gilhusodden selve badeparadiset i Drammen. Det var den sommeren jeg og bestekammeraten Tore fant ut at vi ville lære oss å stupe. Da vi feige klatret ned fra stupetårnet, skjønte vi at jentene, de hadde vi ikke gjort inntrykk på...

To uvanlige og spesielle begivenheter fant sted på Gulskogen gård i Drammen 10. mai, nemlig noe så uvanlig som gjenåpning av en utedo og avduking av et varselskilt om påfugler. 5. juni arrangeres den store gård-dagen på Gulskogen gård.

 

Kong Brager så fra fjorden
op mot åsens bryn,
det vakreste av Norden
stod for hans skarpe syn.

Gjør vi nok stas på dem? Ordkunstnerne som har satt Drammen på kartet. Hva gjør vi med løsgjengerlyrikeren Hans Aleksander Hansen, arbeiderdikteren Per Sivle og stuntpoeten Triztan Vindtorn? Før de helt går i glemmeboken, vis dem frem der de synes best. Med en egen plakett, satt opp der de skrev sine dikt, holdt sine taler eller hadde sin daglige vandring.