Bare tyve minutters spasertur fra Beitostølen, 729 meter over havet, og med fjell og blåner så langt øyet rekker, ligger det et ukjent gourmetrike. Helt siden starten i 1955 har Grønolen Fjellgård hatt slagordet ”Å komme hit er å reise bort og likevel komme hjem”.
Det er med varme og like mye vennlighet brødrene Øyvind og Tor Erik Grønolen tar imot sine gjester på den grønne volden. Sauer breker borte i lia, ned i vannet Øyangen vaker fisken ivrig, og er vi heldig ser vi elgen gli over jordet med sine majestetiske skritt.
Øyvind Grønolen er kokken, og i de velsmakende rettene hans finner vi råvarer som vokser rett utenfor kjøkkenvinduet. Til ørreten kan han godt servere engsyrekrem og løvetannsalat. Og ryper, hjort og reinsdyr er fanget av lokale jegere i skogen eller innpå vidda et sted.
Den berømte geitosten blir lagd på Beito av ysteren Hamma Germiani.
På fjellgårdens egen støl serveres det seterkost som rømmegrøt og spekemat. Og spør du om å få bli med Øyvind og Tor Erik på tur, legger de gjerne kursen om Besseggen og Bitihorn eller Galdhøpiggen og Glittertind.
Navnet Grønolen kommer fra det gammelnorske ”grænnholl”, som betyr den grønne og grankledde haugen eller kollen, slik Grønolshøvda bak fjellgården ser ut. Familien kom første gang til gården i 1784, og den er omtalt i historiebøkene helt tilbake til 1612.
Veggene på Grønolen Fjellgård er dekket av eventyr, malt av valdreskunstnerene Sigmund Årseth og Knyt Øystein Bakken. Når menyen kommer på bordet, er det både Smørbukk og Syvende far i huset som kikker deg over skulderen.
Lun geitost fra Beito
4 gode skiver hvit geitost fra Beito 
4 tynne skiver landbrød
Rødvinsirup:
½ flaske rødvin
1 dl sukker
1 ss smør
Slik går du frem: rist de tynne skivene brød i tørr stekepanne til de er gylne på hver side. Legg osten på en smurt plate og stek i ovnen på 200 grader i ca 3 minutter. Legg osten over de ristede brødskivene og la sirup av rødvin, som gjerne er smakstilsatt med pære, snirkle rundt osten som en dressing. Rødvin og sukker, kokes inn til halvpart og rør inn smør før danderingen.
Beito-osten
Osteeventyret på Beito startet i 2005, men det tok virkelig av fra høsten 2006, da ysteren Hamma Germiani kom til Norge med sin familie og startet opp ysting fra lokalen på Øyang i Beito. I fjor produserte de ca. 14.000 kg ost av 140.000 liter melk. Flere opplysninger på Jotnetunet.
På Beito produserer de tre typer oster:
Beito spesial - lagringsost av pasteurisert kumelk fra utvalgte lokale gårder.
Krydderoster - lagringsost tilsatt krydderblandinger som: brennesle, paprika- og tørkede tomater (italiensk blanding), bukkehornskløver, peppermix, karve (nøkkelost), tzatziki, hvitløk/paprika.
Beito Kvit geit - lagringsost som er et rent produkt uten tilsetninger.
Flere gode opplevelser på Beito
Beito Husky Tours gir deg minnerik hundekjøring.
Trollenes Kongerike er verdens største troll- og nisseland.