- kristne voktere sto ved porten og passet på at ingen fremmede slapp inn eller ut om nettene.
GHETTO NUOVO I VENEZIA
På slutten av 1500-tallet var Ghetto Nuovo omgitt av en høy mur med store jernporter som var låst om natten. Her bodde og arbeidet 2000 jøder. Kristne voktere sto ved porten og passet på at ingen fremmede slapp inn eller ut. I dag bor det knapt 400 jøder i dette helt spesielle området i Venezia.
Det jødiske ekteparet fra New York reiste til verdens første ghetto, Ghetto Nuovo, for. å hedre sine forfedre som mistet livet i en tysk konsentrasjonsleir. – Vår jødiske pilegrimsferd, sier de.
- Da nazistenes galskap spredde seg ut over Europa, ble heller ikke Ghetto Nuovo, eller våre forfedre spart, sier det jødiske ekteparet fra New York. De besøker for første gang jødenes eget område i Venezia. - Vi er på en slags pilegrimsferd, fortsetter de. – Vi ønsker å hedre det stedet de bodde før de ble sendt til utrydningsleiren Auswitch.
- Min bestemor overlevde ikke, sier den svartkledde mannen med sin typisk svarte filthatt og lange krøller, peyos, ved ørene. - Bestefar så aldri sin hustru igjen etter at de skiltes utenfor porten til leiren, og han vendte heller aldri tilbake til Venezia, men valgte å flytte til New York. Her startet han på nytt med sitt eget bakeri, i det samme yrket han hadde her i Ghetto Nuovo.
Syv overlevde
- I 1938 bodde det 1200 jøder i Venezia, forteller det jødiske ekteparet. - Da tyskerne okkuperte byen i september 1943, ble situasjonen svært vanskelig. Lederen av den jødiske kolonien begikk selvmord fremfor å gi fra seg listen over jøder som bodde her.
- I 1944, da krigen var på det siste, ble det satt i gang en jakt på gjenværende jøder. Over 200 av 1200 jøder ble sent til leir, bare syv overlevde, en av dem var min bestefar.
Det er to monumenter på plassen Camp de Ghetto Nuovo. Syv bronserelieff, skapt av Arbin Blatas, som selv mistet sin mor i en tysk fangeleir.
Roen hersker
Bare noen få mennesker krysser den store torgplassen Campo del Ghetto Nuovo. Det henger en forsiktig tristhet i luften. Til stor forskjell fra det hektiske livet i det Venezia som ligger utenfor ghettoens område. Ingen restauranter, kafeer eller gatemusikanter. En og annen jødisk mann med sin kalott, kippa, på hodet, og sin mørke frakk. Det er roen som hersker, i historisk kontrast til som en gang var områdets liv og glede og hektiske virksomhet.
De høye og smale fasadene på Campo del Ghetto Nuovo farges gyldenrøde i kveldssolen. På tvers av kanalene henger dagens klesvask til tørk. En og annen skoleklasse hører stille og andektig på læreren som forteller om den dramatiske historien til dette lille området i Venezia, som en gang var en av de rikeste og mest levende jødiske bosetting i hele Italia.
Sikkerhet og beskyttelse
Den gang var det stille torget full av støy, høye rop og løping til og fra. Kleshandlerne solgte sine klær, og leger helbredet de syke. Det duftet nybakte brød, og inne i husene var det jødiske banker som lånte ut penger.
Ghetto Nuovo. Ghetto, et grusomt ord i lys av nazistenes grusomheter. Men før ordet fikk den betydningen det har i dag, lovet det sikkerhet og beskyttelse.
Etter den store pesten i 1348-49, ble mange jøder beskyldt for å ha forgiftet drikkevannet i Europa, og var derfor ansvarlig for den forferdelige sykdommen. Mange flyktet til Italia, og de fleste tyske jødene dro til Venezia, som var en by kjent for sin toleranse
Omgitt av høy mur
I 1516 ble alle jødene i Venezia henvist til en liten øy i bydelen Cannaregio. Der ble det bygd et kanonstøperi, et smelteverk. Og fra det italienske ordet gettare, som betyr å støpe, ble ghetto avledet. Dette ordet skulle for all ettertid brukes som betegnelse på jødiske bosetninger.
Ghetto Nuovo var omgitt av en høy mur med store jernporter som var låst om natten. Kristne voktere sto ved porten og passet på at ingen fremmede slapp inn eller ut om nettene. Jødene fikk ikke ta bestemte jobber, og det var forbudt for dem å eie boliger.
Portforbudet skulle også forhindre at jødene ikke blandet seg med de lokale kvinnene.
Eget jødeløp
De jødiske immigrantene kom i bølger, og de fleste hadde sitt eget språk, det ble bygd egne synagoger, fem til sammen. De fleste bygningene i Ghetto Nuovo har syv etasjer, og bak flere av utspringene på øverste etasje, ligger synagogene med sine enkle og fattigslige interiør, gjemt.
Et slikt boligkvarter for bestemte befolkningsgrupper ble ikke sett på som diskriminerende, heller som et privilegium. Der kunne de følge sine egne religiøse skikker, og ha sine egne lover. I Venezia var aldri jødene truet på livet, selv om livet med de andre innbyggerne i byen ikke var av det letteste slaget. Jødene måtte betale høye skatter og den kristne befolkningen var ikke akkurat den hyggeligste. Under karnevalet var det et eget jødeløp, hvor tykke og lettkledde jøder måtte løpe om kapp til høy jubel fra tilskuerne. Det hendte også at jødene ble steinet.
Sympatisk og ufordragelig
Shylock i skuespillet Kjøpmannen i Venedig var pengeutlåner i Ghetto Nuovo. Han er en av de mest dramatiske og tragiske karakteren i William Shakespeares litteratur.
Se klipp fra
Merchant of Venice her.
Det er sagt om hans karakter: Those to whom evil is done, do evil in return. I den prisbelønte filmen Kjøpmannen i Venedig, spiller Al Pacino denne komplekse figuren som blir sett på som både sympatisk og ufordragelig. Det er blitt spekulert i om stykket er antisemittisk. Spesielt på grunn av skildringen av lidelsen til jøden Shylock, og det faktum at Shakespeare skildret tidens antisemittisme. Noe svar er man ikke kommet frem til.
På slutten av 1500-tallet bodde det over 2000 jøder i Ghetto Nuovo, i 1945 var det 1000 igjen. I dag er også dette tallet halvert.