MORGAN ANDERSEN - idrettens urokråke

MORGAN ANDERSEN - urokråka
Jeg ser på meg selv som litt unselige, sier Morgan Andersen. - Alle som kjenner meg fra guttedagene, husker meg som en hyggelig fyr. Jeg er det nå også, selv om det har dannet seg et bilde av en person som ikke skyr konflikter, sier Morgan Andersen som drømmer om å dra ut på pilegrimsvandring til Nord-Spania.

I dag, 13. desember 2011, ble Morgan Andersen pågrepet  for medvirkning til skatteunndragelse i forbindelse med den estiske spilleren Raijo Piirojas opphold i Fredrikstad Fotballklubb. Les hele intervjuet Ukeavisen Ledelse hadde med denne sportens urokråke for fem år siden.

Mer om MORGAN ANDERSEN
Navn: Morgan Andersen. Jeg hadde en onkel som het Morgan. I tillegg leste far Morgan Kane, og sønnen skulle bli den tøffeste i verden.
Alder: 45 år, født 7. april 1966.
Sivil: gift med Heidi, har barna Robin på 21 år og Martine på 17.
Stilling: var administrerende direktør i Fredrikstad Fotballklubb, ble trener i ishockeyklubben Stjernen før han ble leder for rallyselskapet Adapta.
Karriere: har vært landslagsspiller, 44 landskamper, i ishockey. Spilt fem år i de svenske klubbene Mora og Sundsvall/Timrå, og fem år for Lillehammer Ishockeyklubb og Stjernen. Kontroversiell leder i NISO (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon), Nils Arne Eggen hadde denne karakteristikken av ham: … asfaltert fra kragebeinet og helt opp.
Reise: Spania. Jeg liker kulturen, dessuten jobber de hardt samtidig som de setter stor pris på familien. Der har vi noe å lære, vi nordmenn. Stikkordene er: mat, drikke og samhold. Spanjolene nyter livet.
Leser: nobelprisvinneren Paulo Coelho. Dessuten liker jeg Ulf Lundells musikk og bøker. Jeg har lest både ”Jack”, ”Tårpilen” og ”Den vassa eggen”.
Musikk: Bob Dylan, uten tvil.
Blomst: Løvetann er min yndlingsblomst. Jeg lar den alltid være i fred. Dessuten har jeg sans for de såkalte løvetannbarna, de som det blir de noe stort av, på tross av.



Mat: jeg er sanseløst glad i oksekjøtt, spesielt en god indrefilet fra Argentina eller Uruguay. Dette kjøttet er alltid mørt. Og så drikker jeg en god Rioja-vin til. Dessuten elsker jeg kaffe og kaffemaskiner. Kaffe er mer enn bare en svart drikk som lages på kaffemaskin. Den er en stor nytelse. Alle er avhengig av et eller annet. Jeg er avhengig av å være avhengig av kaffe. Jeg er privilegert, jeg kan stå opp hver morgen, sette på kaffen og hente avisen.
Friminutt: jeg nyter en kopp kaffe i de tidlige morgentimene. For meg er det frihet. Jeg koser meg uten å bruke mye penger. Når jeg legger meg om kvelden gleder jeg meg til å stå opp om morgenen.
Film: Forrest Gump, Ondt blod i Amerika og Christiane F. Aud Schønemann var fantastisk. De utenlandske skuespillerne jeg setter høyest er Meryl Streep i Kramer mot Kramer, Jessica Lange, Denzil Washington, Morgan Freeman, Russel Crowe og Mickey Rourke. Sistnevnte er en utradisjonell og ærlig skuespiller, som er både morsom og rå. Og ikke å forglemme Selskapsreisen med Lasse Åberg, da.

Morgan om Morgan: jeg er blid, aktiv og empatisk. Kona synes nok jeg gir litt for mye av meg selv til andre. Men jeg prioriterer samvær, hus og hjem.


JEG HAR EN DRØM.
Jeg ønsker å gå pilegrimsruten til Santiago de Campostella i Nord-Spania. Jeg vil finne mer ut om meg selv som menneske - og om det uendelige. Jeg er spent på hvor mye vil jeg vokse som menneske i løpet av en slik tur? Og så skal jeg ikke ha med meg mobiltelefon.

Morgan Andersen har en engel som passer på ham. - Hver gang en utfordring dukker opp, hver gang jeg er presset, føler jeg at det er en hånd som legger seg på skulderen min og gir meg ro og kraft, sier han. - Denne hånden er jeg vanvittig glad for. Min bestefar døde veldig tidlig, da jeg bare var tre år gammel. Selv om ingen sa noe, skjønte jeg at noe stort var tatt vekk fra livet mitt. Jeg gråt i flere døgn. Sammen med ham, følte hele familien seg trygg, at ingen i hele verden kunne såre oss. Hver gang jeg blir satt under press, tenker jeg på hvor deilig det hadde vært om han hadde levd. Han ville gitt meg råd om hvordan jeg skulle løst problemene. Vi hadde noe spesielt sammen, bestefar og jeg. Han er min engel som følger meg gjennom livet. Han passer på meg.

- Det er en spesiell følelse når jeg går på kirkegården, fortsetter Morgan Andersen. - Her får jeg en spesiell energi, og jeg gråter mye. Jeg tror ledere burde gråte mer. Men ledere våger dessverre ikke å gråte offentlig, det ville tatt livet av dem som ledere, tror de. Jeg er ikke redd for å gråte offentlig. Foran 12.500 tilskuere på Fredrikstad Stadion, da banneret til klanen fortalte at jeg var en av Plankehaugen, da gråt jeg. De fortalte meg at jeg var riktig mann for klubben deres.

- Ting er forutbestemt her i livet, fortsetter Morgan Andersen. - Jeg har alltid elsket fotball og ishockey. Idrett er livet mitt. Den inneholder alle elementene i livet. Den som spiller fotball får en mental og fysisk utløsning, både i kamper og i hverdagen. En fotballspiller står oppreist og tar ansvar for hva han eller hun gjør. De tar ansvar alene, og i samarbeid med andre. Lagspillere deler både gleder og sorger med hverandre.

Det skal storme rundt en bedriftsleder. De mange stormkast som har herjet rundt ørene hans, plager ikke Morgan Andersen. Sier han har alt på det tørre angående den kompliserte Mikel-saken. Han er formelt siktet for dokumentfalsk, og politiet har innstilt overfor statsadvokatene i Oslo på tiltale. I disse dager avgjør de om tiltalen skal stå ved lag. Hvordan påvirker dette arbeidsdagen? Blir stilen hans litt for tøff, litt for uoversiktlig? Pressen har han på nakken til alle døgnets tider. Tøffere karer enn ham har kastet inn håndkledet.

- Min lederstil er direkte, involverende og preget av ønsket om å nå mine mål, sier han. - Jeg ser på hver ny dag som en flott mulighet til å få til noe nytt. Og det viktigste fokuset mitt er på hva som er best for Fredrikstad Fotballklubb.
- Fra jeg var liten gutt til jeg var med på å starte NISO, norske idrettsutøveres sentralorganisasjon, har jeg aldri vært involvert i konflikter. Den første ordentlige konflikten kom da jeg begynte å jobbe for idrettens rettigheter. Min første konflikter kom da jeg skulle løse konflikter for andre.


Hadde det ikke vært for alle disse pressefolkene…?
- Medietrykket plager ikke meg, jeg forsøker å ikke la media påvirke hverdagen. Helt siden jeg var liten, har ikke media fått styre min hverdag. Jeg prøver derfor å ha et åpent og greit forhold til pressefolk. Jeg prøver hele tiden å tenke at en journalist skal gjøre jobben sin – og ha respekt for det. Men jeg må likevel si at de siste årene føler jeg at media har tråkket over alle grenser som finnes. Jeg føler ikke at det finnes noen grenser lenger, jeg føler at jeg som enkeltperson ikke har et vern.

- Det er slike mennesker som meg media vil ha, fortsetter han, - de vil bygge opp, og de vil rive ned. Jeg er likevel svært dobbelt på dette med media. Jeg opplever oppmerksomhet rundt meg som person positivt, men i forhold til media opplever jeg det negativt. Det er positivt at omtalene skaper interesse for sporten og det jeg jobber med, negativt fordi det ofte får feil fokus.

- Mine råd til en bedriftsleder som er under press: la aldri media styre hverdagen din, ikke les blogger, ikke les kommentarsidene i avisene. Vern om deg selv, stol på deg selv og nettverket rundt deg. Bygg opp ting innenfra og ikke på det du påvirkes av utenfra. Min viktigste jobb er å bygge et team, av trenere, spillere, administrasjon, sponsorer, styre – og supportere. Jeg vil informere og ha åpen dialog. Får jeg til teamfølelsen, spiller det ingen rolle hva media sier.

- Man skal heller aldri dømme andre. Jeg har ikke rett til å være dommer overfor andre mennesker. Jeg kan velge hvem jeg vil være sammen med, men aldri dømme andre mennesker. Når jeg leser eller hører nyheter, gjør jeg det på annen måte enn før. Før trodde jeg at det som ble sagt var korrekt. Jeg har erfart at i beste fall er ting ukorrekte, og ofte veldig usant.

Er Morgan Andersen en snill leder?
- Jeg er alt for snill, sier han. - Hvis jeg opplever at noen ikke skulle være flinke nok, kompenserer jeg problemet ved å jobbe mer selv. Jeg har i alle år akseptert ting som jeg egentlig ikke skulle ha akseptert. Medarbeidere har familie, et liv utenfor klubben, de har et omdømme i byen, de har posisjon som de skal ta vare på. Med det utgangspunktet synes jeg det er vanskelig å be folk finne seg noe nytt å gjøre.

- Jeg føler ofte jeg er fremstilt som kun slem, men det er helt uforståelig. Venner og alle de jeg kjenner, er av en helt annen oppfatning. Men jeg må innrømme at jeg ikke liker å tape, jeg liker ikke at folk ikke gjør sitt beste. Jeg er veldig direkte når jeg skal overbevise om at noen har et potensiale de ikke utnytter, eller når de ikke er interessert i å yte. Da blir jeg alvorlig, og de skjønner fort hva jeg mener. I en fotballklubb er jobben en livsstil. Her har du like mye betalt for gode resultater som for en ubekvem arbeidstid.

- Jeg mener at alle trenere skal trene laget som det er hans siste dag på jobben, fortsetter Morgan Andersen. - En trener kan aldri hvile. Har han trøbbel eller er sliten, må ikke spillerne merke det. Går det dårlig i noen kamper skal heller ikke spillerne merke det på treneren. Den gode treneren skal motta respekt fordi spillerne merker at han respektere dem, og berømmer dem for at de utnytter det som er deres potensiale.

- En trener som slakter sine spillere vil ikke vare lenge, da svekkes hans autoritet og hans forhold til den som svetter ute på banen. Det jeg leter etter hos en trener, er egenskaper som erfaring, menneskelighet og tilstedeværelse. Som en god bedriftsleder skal han alltid være tilstede, alltid ønske å utvikle medarbeiderne. En god trener skal motivere, og ikke minst, ta vare på de som ikke er med i første-elleveren. Et lag blir aldri bedre enn den dårligste spilleren. De som ikke spiller må trene mer, og tas mer vare på enn de andre elleve som spiller. De skal være i form selv om de ikke spiller.

Morgans fem leveregler:
1. Legg ut på en pilegrimsvandring, og finn deg selv.
2. Gråt, gjerne offentlig
3. Del sorger og gleder
4. Hver dag, nye muligheter
5. Ikke la media påvirke hverdagen